– De PFAS-frie løsningene gir naturligvis ikke like sterk effekt som de PFAS-holdige. Den oppfattede vannavvisende funksjonen i ytterstoffet vil derfor ikke være like sterk og synlig. Du vil for eksempel ikke se at vannet perler seg og renner av stoffet på samme måte som før. Den PFAS-frie impregneringen er heller ikke like slitesterk og svekkes derfor raskere. Tidligere het behandlingen DWR som er en forkortelse for Durable Water Repellent, men nå sier vi bare WR, forklarer han.
Hyppigere re-impregnering
Bergans har også samarbeidet med både konkurrenter og andre fagmiljøer i jakten på en effektiv resept, blant annet i Popfree-prosjektet som er drevet av det store svenske forskningsinstituttet RISE.
– Vi har vært med i flere utviklingsprosjekter med mål om at dette kan ta hele bransjen raskere fremover. Dette har gitt oss veldig god innsikt, men det finnes altså ingen fullgod erstatning hvis man sammenligner med varigheten fra før. De PFAS-frie impregneringene presterer ulikt på ulike materialer, noe som gjør det til et omfattende arbeid å teste og kartlegge dem. Men vi fortsetter utviklingsarbeidet sammen med våre stoffleverandører for å sikre en god funksjon, sier Centmayer optimistisk.
Han sier forbrukerne må venne seg til å re-impregnere skallplaggene sine oftere enn man har vært vant med.
Her viser Bergans hvordan du re-impregnerer.
– Det kommer selvsagt an på hvor vannavvisende du ønsker at plagget skal være, man stiller kanskje ikke like høye krav til alle plagg, men om man vil at plagget skal gi god beskyttelse mot vann må man belage seg på å re-impregnere langt hyppigere enn før, sier han og legger raskt til; husk bare å bruke en PFAS-fri impregnering.