
– De første turene ut gikk til postkassa og tilbake. Sakte, men sikkert ble turene lengre. Etter hvert gikk jeg ganske lange turer og kjente at det ga meg styrke og glede. En dag tenkte jeg «dette vil jeg gjøre mer av», og kort tid etterpå var rekrutteringen til grønlandsturen et faktum, forteller Silje.