Alpene i vest
Flere historier

Toppturer i Sunnmørsalpene er mer populært enn noen sinne. Her finner du de beste tipsene til sesongens høydepunkt;

 

‑ Skikjøringen i Sunnmørsalpene er noe av det beste Norge kan by på. Bare se på utsikten... 

Tindevegleder Sverre Hjelmeland nikker ned mot Hjørundfjorden som bader i sporadisk sollys. Bak han står en målbundet svensk frikjører. Lotten Rapp bekrefter utsagnet med mumling og åpen munn, mens hun kler fellene av skiene. 

Tindene rundt Sunnmøre har akkurat kjempet seg gjennom det drivende skydekket og den mørkeblå fjorden står i sterk kontrast til de kvasse hvite toppene. Nede i dalbunnen har vårens grønnskjær kommet frem. 

‑ Jeg forventet bratte fjell som stupte ned i imponerende fjorder. Jeg forventet enorm utsikt over nesten uendelige fjelltopper, samt glissen bjørkeskog vi kunne cruise gjennom på vei ned. Jeg forventet små røde og gule hus langs fjordkantene, og hva kan jeg si - alle ingrediensene er her. En totalt underbar skiopplevelse og veldig annerledes enn det du får hjemme i Åre, sier Lotten.

Sunnmørsalpene er noe unikt og sammenligninger kan bare gjøres nordover - ikke sørover mot de Europeiske Alpene, ifølge Hjelmeland. 

- Lyngen, Kvaløya og Lofoten er allerede internasjonalt kjent - Sunnmørsalpene er nykommeren i det gode selskapet, sier Sverre.     

Ny innpakning
Sunnmøre som fjellsportområde er likevel langt fra ukjent for de lidenskapelige. Dikter og embetsmann Kristofer Randers ga ut den første kjente turboken på området rundt Hjørundfjorden i 1890. Han beskriver allerede da området på følgende måte;

«I hjertet av Sunnmøre brer seg den vidunderlige alpeverden av høye, steile, takkete fjell, som utgjør Sunnmøres største severdighet og frembyr det mest slående bilde av dets eiendommelige og storslåtte natur. Og midt i dette kaos av egger og topper, der skjærer Hjørundfjorden seg inn mot syd som en mektig kile, 36 km lang og et par kilometer bred ».

Mye har skjedd siden den gang, men populariteten har økt mye de siste årene ifølge tindevegleder Hjelmeland. Selv flyttet han til Sæbø for noen år siden og har nettopp startet nytt avdelingskontor for guidefirmaet Norgesguidene i den lille bygda. 

‑ Skituristene fra utlandet har kommet til Sunnmøre de siste 20 åra. I begynnelsen var det hovedsakelig italienere, de siste åra har det kommet stadig flere utlendinger - hovedsakelig fra alpeland - men også fra land utenfor Sentral-Europa. De er alle tydelige på hvorfor de vil hit. Fordi vi har fjord, fjell, levende bygder "der ingen skulle tru nokon kunne bu" og urørt natur. Skiheiser har de hjemme. De kommer for det urørte. 

Det som skiller Sunnmøre fra andre norske skiområder er nærheten til fjord og det at toppene nesten uten unntak er alpine. Skiturene her gjør det til en av de mest spektakulære skistedene i verden. Lett tilgjengelighet er selvsagt noe som gjør at det vil bli mer folk på tur her etterhvert, men nå er det stort sett dedikerte toppturentusiaster som vender blikket hitover, sier Hjelmeland. 

Variert tilbud
Inne på Rekkedal Gjestehus i Bondalen er de broderte dukene flere hundre år gamle. Den dunkle belysningen i de små rommene gir følelsen av en reise tilbake i tid. Gjestene snakker lunt over speket hjortekjøtt og småbord inne i «Iverstova» – en av flere bygg på tunet.  

I 19 generasjoner har gården vært i eie av familien. I dag er det Bjarne og Margrethe Rekkedal som driver stedet. Selv om de i mange år har rettet seg eksklusivt mot større grupper i næringslivet, noe de er anerkjente for, har de nå åpnet dørene for mindre grupper med skiturister. 

‑ Vi ser viktigheten i toppturturismen for området og vil være med på å promotere det. Vi mener det er en god kombinasjon å komme hit for en vandring i lokalprodusert mat og god vin etter endt skidag, sier Bjarne Rekkedal. 

Etter langtidskokt oksehøgrygg akkompanert av fine italienske viner, er det lite tvil igjen for den tyske middagsgjesten Tanja Harzenetter. 

‑ Jeg har vært i Lofoten og mange andre skisteder i Norge, og når man avslutter dagen med dette så kan man spørre seg – blir det noe særlig bedre?